Oppdatering frå Daniel Gammelsæter:
Livet vårt i Palu handler i all hovedsak om å være til hjelp og oppmuntring for de troende fra Wana folkegruppen. Menigheten i Wana ble plantet/startet tilbake på 80 tallet og har opplevd mye vekst. Fra første stund har de vært veldig opptatt av at andre landsbyer og folkegrupper skal få høre de gode nyhetene om Jesus og hva han har gjort for oss. Men kanskje enda viktigere, at de gjennom disippelgjøring skal forstå hva det betyr for det livet vi nå lever her på jord. (2Kor 5:14, 15 – For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.) Men som de fleste andre menigheter, ikke minst oss hjemme i Norge, så opplever de at den yngre generasjonen ikke har samme interesse og iver for Guds ord. De yngre har i motsetning til sine foreldre vokst opp i troende hjem og ikke opplevd de enorme «før/etter» kontrastene som deres foreldre (animister) opplevde. De siste ca. 10 årene har Wana landsbyene sent barna sine til byen for å gå på ungdomsskole og eventuelt videregående/universitet. Uten tilsyn og hjelp har de ofte fått et brutalt møte med livet utenfor landsbyen. Det har da oppstått et enormt behov for å ta vare på disse barna her i byen. Dette er noe menigheten i Wana har følt behov for lenge, uten at de helt viste hva de skulle gjøre med det. Når vi flyttet til Palu i 2014 begynte vi med bibelstudier i vårt hjem for ungdommer som var interesserte i å lære mer. Vi var vel ca. 10 stykker de første ukene før det vokste til over 50 i løpet av ca. ett år. Bibelstudiene våre handlet mest om å legge en grunnmur i forhold til vår posisjon/identitet i Kristus. Vi studerte Romerbrevet og Galaterbrevet de første 2 årene, siden har vi også gått gjennom Filipperne, Efeserne, 2 Korinterbrevet +++ Det som i begynnelsen bare var et bibelstudiet ble fort mye mer. Menigheten i Wana spurte oss om å støtte de ved å involvere oss på heltid med ungdomsarbeidet her i byen. Siden har vi åpnet to internat i Palu, og 2 i byen Luwuk. Vi bidrar med bibelundervisning og disippelgjøring. Vi ser behovet for å følge, undervise, lede, og ikke minst vise omsorg for disse barna/ungdommene i deres møte med en tung og vanskelig hverdag i byen. Tjenesten innebærer turer til diverse landsbyer for å styrke/bli styrket av menighetene og det herlige felleskapet vi opplever sammen med dem. Og turer til Luwuk for å følge opp internatene der. Vi hjelper med litt økonomisk opplæring for at disse internatene skal kunne stå på egne bein uten å være avhengig av støtte utenfra (vi har langt igjen enda). Alt dette er nytt for menigheten og utfordringene har vært mange. Ikke minst fordi foreldre generasjonen aldri har gått på skole eller vært interessert i utdanning før. De forstår lite av hva barna deres gjør på og har liten eller ingen mulighet til å støtte barna økonomisk. De har for det mest ikke opplevd å måtte betale for mat, og gjerne ikke helt forstått dette med å planlegge for utgifter som de vet kommer. Som sagt, mange morsomme utfordringer for teamet vårt. I disse dager har vi akkurat fått en ny gruppe med ungdommer som nettopp har begynt på ungdomskolen. Derfor har vi delt opp bibelundervisningen i 2 grupper. De nye får en forkortet kronologisk gjennomgang av Bibelen, med fokus på den røde tråden gjennom hele Guds fortelling. Den litt mer erfarne gjengen studerer Esthers bok, men fokus på å lære å studere bibelen selv. Kanskje ikke helt ulikt mange troende hjemme i Norge er det ikke enkelt for disse ungdommene å se relevansen av det bibelen lærer oss i den tunge skolehverdagen. Spørsmål som: hvordan kan disse prinsippene, det Guds ord lærer oss, bli levd ut i min hverdag? Og, om det som står i bibelen er sant bør det jo få drastiske konsekvenser for hvordan jeg lever livet mitt, hvorfor da er det så vanskelig å se forskjell på troende og ikke troende? prøver vi å gi svar på. Sannheten er nok at vi er vesentlig mer betatt og forblindet av denne verden og dens lyster enn det vi vil innrømme. Vi lever som om Jesus er der for oss mer enn at vi er skapt for å leve for Ham. Universets skaper har blitt redusert til en «lomme-Jesus» som vi drar ut av lomma når vi trenger trøst i motgang. Vi ønsker ikke at disse barna skal kaste bort livene sine i søken om midlertidig lykke, rikdom, og komfort i en fortapt verden. Men at de skal leve 100% for Ham som elsker de, og har gitt sitt liv for dem. (Gal 2:20 – jeger korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.) Vi blir veldig glad om dere vil være med oss i bønn for disse ungdommene. Be gjerne for oss også, som Paulus i Ef 1:17-19, om at vi må forstå det håpet vi er kalt til, den arven vi har fått og den kraften han jobber i og gjennom oss med. For at vi kan formidle, ikke bare ved ord men ved måten vi lever på, hva det er å være Guds barn. Skal vi leve i denne verden uten å leve for denne verden trenger vi et fornyet sinn (Rom 12:2 – Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.) Vi må se denne verden slik som Gud ser den, la oss derfor be for hverandre at Guds ord må fornye vårt gamle og ukorrekte verdensbilde og hjelpe oss å se med nye øyne.
mvh Daniel
Nytt frå Palu
Oppdatering frå Daniel Gammelsæter:
Livet vårt i Palu handler i all hovedsak om å være til hjelp og oppmuntring for de troende fra Wana folkegruppen. Menigheten i Wana ble plantet/startet tilbake på 80 tallet og har opplevd mye vekst. Fra første stund har de vært veldig opptatt av at andre landsbyer og folkegrupper skal få høre de gode nyhetene om Jesus og hva han har gjort for oss. Men kanskje enda viktigere, at de gjennom disippelgjøring skal forstå hva det betyr for det livet vi nå lever her på jord. (2Kor 5:14, 15 – For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.) Men som de fleste andre menigheter, ikke minst oss hjemme i Norge, så opplever de at den yngre generasjonen ikke har samme interesse og iver for Guds ord. De yngre har i motsetning til sine foreldre vokst opp i troende hjem og ikke opplevd de enorme «før/etter» kontrastene som deres foreldre (animister) opplevde. De siste ca. 10 årene har Wana landsbyene sent barna sine til byen for å gå på ungdomsskole og eventuelt videregående/universitet. Uten tilsyn og hjelp har de ofte fått et brutalt møte med livet utenfor landsbyen. Det har da oppstått et enormt behov for å ta vare på disse barna her i byen. Dette er noe menigheten i Wana har følt behov for lenge, uten at de helt viste hva de skulle gjøre med det. Når vi flyttet til Palu i 2014 begynte vi med bibelstudier i vårt hjem for ungdommer som var interesserte i å lære mer. Vi var vel ca. 10 stykker de første ukene før det vokste til over 50 i løpet av ca. ett år. Bibelstudiene våre handlet mest om å legge en grunnmur i forhold til vår posisjon/identitet i Kristus. Vi studerte Romerbrevet og Galaterbrevet de første 2 årene, siden har vi også gått gjennom Filipperne, Efeserne, 2 Korinterbrevet +++ Det som i begynnelsen bare var et bibelstudiet ble fort mye mer. Menigheten i Wana spurte oss om å støtte de ved å involvere oss på heltid med ungdomsarbeidet her i byen. Siden har vi åpnet to internat i Palu, og 2 i byen Luwuk. Vi bidrar med bibelundervisning og disippelgjøring. Vi ser behovet for å følge, undervise, lede, og ikke minst vise omsorg for disse barna/ungdommene i deres møte med en tung og vanskelig hverdag i byen. Tjenesten innebærer turer til diverse landsbyer for å styrke/bli styrket av menighetene og det herlige felleskapet vi opplever sammen med dem. Og turer til Luwuk for å følge opp internatene der. Vi hjelper med litt økonomisk opplæring for at disse internatene skal kunne stå på egne bein uten å være avhengig av støtte utenfra (vi har langt igjen enda). Alt dette er nytt for menigheten og utfordringene har vært mange. Ikke minst fordi foreldre generasjonen aldri har gått på skole eller vært interessert i utdanning før. De forstår lite av hva barna deres gjør på og har liten eller ingen mulighet til å støtte barna økonomisk. De har for det mest ikke opplevd å måtte betale for mat, og gjerne ikke helt forstått dette med å planlegge for utgifter som de vet kommer. Som sagt, mange morsomme utfordringer for teamet vårt. I disse dager har vi akkurat fått en ny gruppe med ungdommer som nettopp har begynt på ungdomskolen. Derfor har vi delt opp bibelundervisningen i 2 grupper. De nye får en forkortet kronologisk gjennomgang av Bibelen, med fokus på den røde tråden gjennom hele Guds fortelling. Den litt mer erfarne gjengen studerer Esthers bok, men fokus på å lære å studere bibelen selv. Kanskje ikke helt ulikt mange troende hjemme i Norge er det ikke enkelt for disse ungdommene å se relevansen av det bibelen lærer oss i den tunge skolehverdagen. Spørsmål som: hvordan kan disse prinsippene, det Guds ord lærer oss, bli levd ut i min hverdag? Og, om det som står i bibelen er sant bør det jo få drastiske konsekvenser for hvordan jeg lever livet mitt, hvorfor da er det så vanskelig å se forskjell på troende og ikke troende? prøver vi å gi svar på. Sannheten er nok at vi er vesentlig mer betatt og forblindet av denne verden og dens lyster enn det vi vil innrømme. Vi lever som om Jesus er der for oss mer enn at vi er skapt for å leve for Ham. Universets skaper har blitt redusert til en «lomme-Jesus» som vi drar ut av lomma når vi trenger trøst i motgang. Vi ønsker ikke at disse barna skal kaste bort livene sine i søken om midlertidig lykke, rikdom, og komfort i en fortapt verden. Men at de skal leve 100% for Ham som elsker de, og har gitt sitt liv for dem. (Gal 2:20 – jeger korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.) Vi blir veldig glad om dere vil være med oss i bønn for disse ungdommene. Be gjerne for oss også, som Paulus i Ef 1:17-19, om at vi må forstå det håpet vi er kalt til, den arven vi har fått og den kraften han jobber i og gjennom oss med. For at vi kan formidle, ikke bare ved ord men ved måten vi lever på, hva det er å være Guds barn. Skal vi leve i denne verden uten å leve for denne verden trenger vi et fornyet sinn (Rom 12:2 – Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.) Vi må se denne verden slik som Gud ser den, la oss derfor be for hverandre at Guds ord må fornye vårt gamle og ukorrekte verdensbilde og hjelpe oss å se med nye øyne.
mvh Daniel